關於自己.

Det du må vite om meg; Jeg er sjenert, sta, og veldig sær. Men jeg er også veldig snill, omtenksom, ambisiøs og positiv. Kan også være veldig negativ noen ganger, men alle er vel litt det og. Jeg føler jeg er en veldig egen person, liker å like det ingen andre liker, og vil aller helst gjøre ting på min måte. Jeg er veldig sta, og føler egentlig det er en positiv ting, for det er den egenskapen som har fått meg der jeg er i dag. Hadde det ikke vært for staheten min hadde jeg aldri i mine villeste fantasier turt å ta en utvekslings år i USA, eller i det hele tatt turt å bare tenke på å flytte 'tomhent' til lille Taiwan. Jeg vet hva jeg vil, og går som regel alltid for de ønskene jeg ønsker å oppnå. 

En annen ting du må vite om meg; jeg har en hund. Han heter Meeko, og er snart en 1 år gammel Chihuahua. Han er den søteste lille djevelen der ute, og jeg akter å ha han ved min side i lang lang tid fremover. Min helt egen søte, nusselige lille baby. Eller, jeg vet ikke med 'nusselig', men søt er han hvert fall. 

Meeko kjøpte jeg på en dyrebutikk, (angrer på at det, tro du meg, i og med at jeg aller helst vil hjelpe hjemløse, uskyldige skapninger, men Meeko er min, og i dag ville jeg ikke byttet han mot noen andre i hele verden.), i fjor 2011, etter par måneder etter første semester hadde startet. Det var da en veldig tung tid for meg, det ble veldig mye på en gang, alt var veldig overvelmende, og løsningene på problemene var å skaffe meg hund. 

Det var tidligere den sommeren broren min hadde tatt livet av seg, så jeg følte meg veldig alene, veldig ensom, og veldig svak. Skolen var virkelig stressende. Ikke fordi det var så svært vanskelig, jeg følte meg bare ikke klar for alt som lå foran meg, og jeg så egentlig ingen glede i noen ting. Å dra en hund inn i forferdelighetene mine var kanskje ikke det alle vil forbinde med smart, men for meg var det det riktige. Det fikk tankene mine over på noe annet, og siden jeg alltid har ønsket meg en Chihuahua, var det ikke noe sjokk at valget falt på det.

Meeko er i mine øyne en fantastisk hund, men jeg skal ærlig innrømme at jeg har gjort noe feil med han, og de feilene akter jeg å ordne opp i så snart jeg er ved hans side igjen. Det skal nevnes at han bjeffer ikke så mye som en ellers vanlig Chihuahua, og utrolig glad er jeg for det. Men som moren sin, er han sta, og alt for smart. 

Som nevnt ovenfor, har jeg mistet lille broren min. 18 år var han, og en av de mest utrolige menneskene jeg kjenner til. At han er død, for alltid, vil nok være noe som vil ta år for meg å helt kunne akseptere og forstå. Han var den personen jeg fant trygghet i, og som jeg visste at jeg i all fremtid kunne stole på. Jeg tror og det at jeg ikke hadde sett han i det hele tatt, i tillegg snakket veldig lite med han, det siste året gjorde dette hele veldig mye vanskeligere for meg. Men nå vet jeg at han har det bra, og jeg unner han absolutt alt den lykken han kan få, selv om det er trist at det er kun der han er nå han har mulighet til å oppnå den lykken. 

Mine drømmer... Jeg har hatt mange av dem, men den største drømmen min er Taiwan, og det er en drøm jeg klarte å fullføre, da jeg enda ikke er helt ferdig med den. Jeg var 16 da jeg oppdaget Taiwan og la fra meg tanken om å bli advokat (i dag ler jeg bare av tanken på meg som akkurat det). Det tok ikke lange tiden etter oppdagelsen av Taiwan før jeg hadde kjøpt meg mandarin kurs over nettet. Snarere en uke tok det. Og heller ikke lang tid etter der igjen før jeg bestemte meg for å flytte til Taiwan; etter videregående. 

Så klart, veldig få trodde jeg faktisk kom til å gjøre det. De eneste som gjorde det, var mamma og pappa. De snakket hele tiden til meg som om jeg skulle dra. Det setter jeg utrolig stor pris på. Mens andre, venner og lærere nikket vel og sa 'så spennende' gjennom tre år, men tvilte nok på siden. Jeg tror ikke noen skjønte at når jeg sa jeg skulle gjøre noe, så gjorde jeg det. Ferdig med den saken. 

Jeg husker en gang jeg hadde obligatorisk møte med læreren min, som jeg også hadde i norsk, og forståelig nok var hun litt beskymret over norsk karakterene mine, eller karakterene mine generelt sett. 

Hun: Hva er planene dine etter videregående?

Meg: Taiwan. 

Hun: Men hvis ikke det blir noe av, hva skal du gjøre da?

Meg: Jeg skal til Taiwan uansett. 

Hun: Men skal du søke deg inn noen plass her i Norge, for sikkerhets skyld?

Meg: Nei, jeg skal til Taiwan uansett. 

Hun: Så du har ingen backup, hvis det skjer at du ikke kan dra?

Meg: Jeg kommer til å dra til Taiwan uansett. 

Dette var noen uker før avslutning, og jeg tror hun forsto det da.