Blanke ark.

Nå har jeg slettet alle mine andre blogger og startet på nytt, på ordentlig. Jeg er så utrolig glad i blanke ark, at fristelsene med å begynne på nytt om og om igjen aldri slår feil. Jeg har så lyst til å ha en blogg jeg skriver på fast, og med gjerne gjevne oppdateringer. Får jeg det ikke til denne gangen, gir jeg rett og slett opp.

Så hvert fall, la meg gå over på det denne bloggen skal komme til å handle om; utlandet. Jeg har bodd i Taiwan i to år, og det gjennstår altså tre år. For de som ikke vet hvor Taiwan er, eller hva det er for den saks skyld, så er det er veldig liten øy rett utenfor Kina. Og selv om mange tror og mener det, så er Taiwan ikke en del av Kina.

I Taiwan bor jeg fordi jeg har et mål om å lære meg veldig bra kinesisk, og også fordi det er i Taiwan universitetet jeg går på, ligger. Wenzao Ursuline College of Languages heter den, så det er bare å trykke på linken om du er interessert i vite mer om den. De har et Mandarin Center for de som ønsker å ta noen måneder med et slikt kurs. Jeg gjør ikke det lenger, men holder på å ta bacheloren min i tolk og oversettelse, som er et fire årig program på den skolen. Om du skulle ha noen spørsmål anngående det, er det bare å spørre i eventuelt kommentarfeltet, eller på emailen min, som er camilla.eide91@gmail.com. 

Det første året mitt i Taiwan, studerte jeg kinesisk på sånn språkkurs, bare at det var i en annen by og annen skole. Chinese Language Center som ligger på en av Taiwans beste universiteter, Cheng Kung Universitetet i Tainan. Et språk senter jeg anbefaler på det sterkeste, da lærerene de har der er utrolig effektive og flinke til å undervise i et så omfattende språk. 

Etter å ha bodd i Taiwan i rundt et halvår, begynte skrekken med å måtte forlate Taiwan å ta av, så istedet for å fortsette å betale dyrt i språkkurs, hvert tredje månede, i lengre tid fremover, begynte jeg å sjekke opp i en utdannelse jeg kunne ta, for å hvert fall sikre meg noen år til på øya. Det er tolk jeg alltid har villet bli etter jeg fikk denne interessen i Kinesisk, så da jeg fikk høre om den ene skolen i Taiwan som har dette for bachelor studenter, slo jeg til med min da veldig dårlige språkkunnskapet i det språket som ville være hele maskinen til å forstå hva lærerene ville undervise oss. 

I dag har jeg altså fullført et år av graden min, selv med min kun halvveis gode kinesisk, og jeg må stolt innrømme at jeg har klart meg veldig bra, men da også så klart med veldig masse god hjelp fra mine medstudenter. Det er vel her jeg skal nevne at det er fantastisk å være eneste vestlig i klassen min. 

Akkurat nå, her jeg sitter og skriver, er jeg på ferie i Norge. Før jeg dro fra Taiwan, gledet jeg meg noe sinnsykt til å komme hjem igjen, hadde akkurat funnet ut at jeg ikke så meg selv med noen fremtid i Taiwan, og at det var Norge jeg ville tilbake til. Hadde faktisk en forferdelig hjemlengsel, noe jeg sjeldent får. 

Etter å ha kommet tilbake til Norge begynte jeg meg med det samme å grue meg til tilbake reisen. Fem uker i Norge, alt for kort! Derfor ble jeg nesten overlykkelig da jeg fikk beskjed fra øyelegen min at hun så at jeg aller helst utsatt reisen min med et par uker. Så nå drar jeg tilbake neste søndag, og gleder meg masse. Det føles som en utrolig stor lettelse å endelig savne Taiwan igjen, slik jeg gjorde i fjor sommer da jeg kom hjem i ferien. Jeg klarer nesten ikke å forestille meg hvordan det ville vært å dra tilbake uten å i det hele tatt ha lyst til å være der, når det er så langt borte. 

Så nå har alt falt på plass, bare kjedelig jeg fortsatt må vente enda en uke.