For mye ros.

Jeg forstår ikke hvordan taiwanesere får to år i Taiwan til bli en veldig kort tid med tanke på hvor bra de syntes kinesisken min er. Jeg forstår det ikke, fordi to år for meg er veldig lang tid, og jeg syntes at på den lange tiden burde kinesisken min vært mye bedre enn det den nå er. Det frustrerer meg at jeg ikke får den til å bli bedre, så når alle skal komentere og gi meg ros jeg føler selv jeg ikke fortjener, står jeg igjen og ikke vet om jeg skal si takk eller bare ignorere det. Noen ganger får jeg meg bare til å si at jeg har vært her i 'litt over' to år.
Og at de i det hele tatt skal kunne måle hvor bra kinesisken min er på bare noen får ord: "hei, jeg har bodd her i to år."

Ikke misforstå meg, kinesisken min er ganske bra. Jeg snakker så og si flytende med noen manglende vokabular her og der, men for meg er ikke det bra nok. Jeg skal bli tolk; den må være perfekt.

Jeg liker kanskje ikke for mye ros om kinesisken min, men det er andre områder jeg absolutt blir fornøyd med å få dem. Et eksempel på det er i går da jeg var og fikk facial (på norsk).
Det er bare best. Ikke fordi det er så billig, for det er det egentlig ikke. Langt i fra noe jeg kan finne på å gjøre hver uke, men fordi jeg får så grusomt mange komplimenter.

I går hadde jeg en dårlig dag; hovne øyne og utrolig trøtt, men det første som møtte meg da jeg gikk inn døren til klinikken, var tre veldig glade damer som sa huden min var så fin. Jeg har klaget på den lenge. Så var det å fortsette med å stirre på øyenvippene mine, og kommentere hvor lange de er, så måtte de få flere til å komme og se på dem. Så ble det til at øyenbrynene mine var så fine, og at jeg hadde så store øyne, fin nese, og fin munn. Det gikk så langt at venninna mi, som var niesen til hun som holdt på, ba dem om å stoppe siden jeg ville ende opp med å bli overlykkelig. Jeg hadde altså ikke noe imot det, selv om 'takk' er et ganske overlegent ord å bruke i Taiwan.

Det er så mange komplimenter inni bildet siden for dem så er utlendinger best, og alt med utlendinger er fint osv. Jeg er så langt ifra enig med dem, men jeg sier egentlig ikke noe på det. I Norge ble jeg til stadighet fortalt hvor små øyne, og liten nese jeg har, så å få høre det motsatte er så absolutt ikke ille i det hele tatt.