Dra.

I morgen drar jeg, og gud som jeg gleder meg! Jeg hadde ikke trodd for to måneder siden at jeg kom til å få tilbake Taiwan gnisten, og jeg er så takknemlig for at akkurat det har jeg. 

Etter å ha ankommet hotellet i går kveld, etterfulgt av en tur til Karl Johans gate, var det første som slo meg at jeg følte meg som en utlending i mitt eget land. Jeg er ikke ofte i Oslo, en gang i ny og ne, så jeg blir alltid litt sjokkert over hvor lite norskt jeg føler alt er her. Jeg har hvert fall bestemt meg for at i fremtiden blir det aldri til å bli boende i hovedstaden. Nå skal jeg egentlig aldri si aldri, men sånn som jeg ser det nå; næhæi. 

Nå skal jeg fortsette å lese på boken min, også skal jeg legge meg, og gjøre meg mest mulig opplagt til min ganske korte flyreise i morgen som starter klokken fjorten. Hele femten timer til sammen faktisk, noe som er det korteste jeg har reist på den strekningen. Gleder meg veldig til å se Meeko igjen nå kjenner jeg. 

Pappa sa noe morsomt.