Å komme i gang. Igjen.

Det siste året har jeg studert veldig lite kinesisk. Unødvendig å si at det ikke er så veldig smart. Jeg kan komme med mange unnskyldninger, og noen av dem føler jeg selv holder, men alt i alt er grunnen for det egentlig kun meg og det å være lat.

Jeg har hele tiden hatt i planene å melde meg på private kinesisk timer på kinesisk senteret på skolen min, og i begynnelsen av det første semesteret gjorde jeg det, men det endte opp med at jeg syntes det ble alt for slitsomt. Ikke nok med at jeg allerede hadde veldig mange timer på skolen, om jeg ikke skulle ha ekstra etter jeg var ferdig. I tillegg er det generelt sett veldig slitsomt å være eneste elev i klasserommet, presset blir automatisk mye større, og du føler du må kunne svare på sekundet. Jeg har aldri vært en student som kan svare på sekundet. 

Så det ble til at jeg ikke meldte meg på flere timer etter jeg var ferdig, og siden har jeg ikke hatt noe stort å gjøre med kinesisk, annet enn det jeg allerede kan. Nå snakker jeg kinesisk helt fint, kommer meg uten problemer gjennom hverdagen, klarer å følge med litt i timene, klarer fint å skrive ned notater på kinesisk. Det går kanskje litt saktere om jeg skal sammenligne med klassekameratene mine, og jeg forstår heller ikke hva det er jeg noterer ned, men det har fått meg til å klare å skrive kinesisk drastisk fortere. 

I år, eller neste semester nå, har jeg tenkt å melde meg på privat timer igjen. Jeg vet nå at den ikke kommer til å bli noe bedre uten. Jeg kan snakke så mye kinesisk jeg vil, til jeg bli lilla i ansiktet, uten at den blir bedre, for jeg bruker kun det jeg kan fra før, og de ordene jeg ikke kan, hopper jeg bare over og sier dem på engelsk i stedet. 

Jeg har ikke tenkt over det, men når jeg leser de kinesiske statusene på facebook, har jeg alltid bare hoppet over de tegnene jeg ikke forstår, de tegnene jeg ikke gjenkjenner. Og jeg fatter rett og slett ikke hvorfor jeg har holdt på slik. Det er jo tegn som skal læres det og, så hvorfor ikke bare skrive dem ned og begynne å pugge?! Snakk om latskap sier bare jeg. Kinesisk er framtiden min, det er det som skal være livet mitt, så hvis ikke jeg begynner å gjøre noe med den sitter jeg veldig godt i det. 

Men nå har jeg begynt, å skrive ned tegn jeg ikke kan, og nå skal dem læres, alle sammen. Det kommer til å ta tid, men til slutt kan jeg lese venners status uten problemer, og jeg kommer til å ha en mye bredere kinesisk kunnskap. Og kanskje jeg kommer til å klare å lese litt mer lekser.