Å studere i Asia.

Å studere i Asia, har veldig mange fordeler, men også en del ulemper. Ulempene kommer vel fra pengene studenter ikke får. Fordelene er de utrolig mange erfaringene man får.

Jeg vet ikke hvordan det er å studere i andre land, men i Kina og Taiwan vet jeg at studenter ikke får noen støtte fra lånekassen første studieår, for de som velger å studere hele graden sin der, som jeg har gjort. Jeg har hørt noen rykter om at det er forandre nå, at lånekassen faktisk skal prøve å gi studente lån også første året, og det håper jeg virkelig er tilfelle selv om jeg ikke fikk være en del av det.

Grunnen for at jeg ikke fikk noe støtte første året mitt er fordi skolepoengene regnes annerledes i Taiwan, enn det det gjør i Norge, jeg ville derfor ikke få nok studiepoeng til å kunne motta verken stipend eller lån. Men, fra og med andre året mitt begynner det å bli riktig, og jeg må nå ha minimum 20 timer med skole i uken. Jeg tror jeg nå skal ha 21.

Jeg kan tenke meg det har vært mange studenter som har ønsket å ta hele graden sin i Kina, men som ikke har hatt noen som helst mulighet til det siden de ikke har hatt penger. Alle vet at penger ikke vokser på trær. At jeg har kunnet gjort det, to år uten noen form for støtte fra staten, er takket være foreldrene mine, og en god del deltidsjobb siste året på videregående. Første året mitt hadde jeg så og si mine egne penger, mens det siste året nå, som var første året på universitetet, var fullt og helt sponset av mamma og pappa. Jeg er utrolig takknemlig for det, men er også veldig lettet nå som jeg får penger fra staten, slik at det blir mer 'mitt'. Det føler jeg er viktig for at jeg skal kunne være 99% selvstendig.

Som student i utlandet får jeg 64 000 kr i stipend og lån per semester, og 10 000 av dem går til skolepenger. Skolen jeg går på er en av de dyre i Taiwan, siden det er privat skole. Så i året må jeg betale over 20 000 i skolepenger. Skal vi begynne å sammenligne det med USA er det jo grisebillig, men sammenligner man det med Norge begynner det å bli litt dyrt. Hvert fall etter min mening.

Selv om det har vært litt kjipt å måtte leve av mamma og pappa så mye som jeg har gjort, er jeg utrolig glad for at jeg har gjort det, og at de ikke har hatt noe imot å hjelpe meg. For jeg skal være helt ærlig og innrømme at det siste året nå har jeg vært veldig lite økonomisk av meg. Jeg har gått over budsjettet flere enn en gang. Men det at jeg har valgt å gjøre det jeg har gjort, studere i et land som Taiwan, vet jeg vil åpne mange dører for meg i fremtiden. Jeg har gjort noe ikke mange har gjort, og jeg tror det at i senere tid er det flere som kommer til å velge det samme.

For all del, har du tenkt på å studere i Taiwan, eller kanskje Kina, så er det bare å spørre om du lurer på noe. Jeg er langt fra ekspert, men jeg har litt peiling.