Å bli brun.

Jeg tror aldri før jeg har klaget så lite på Taiwans vær som jeg har gjort siden jeg kom tilbake. Nå setter jeg faktisk pris på den. Dette kan ha mye å gjøre med at jeg unngikk den verste varmen da jeg var i Norge, at temperaturen faktisk ikke er så uutholdelig på denne tiden av året.

Siden jeg har Meeko, går jeg opptil flere turer om dagen, og disse turene foregår i parken rett ved siden av bygningen hvor jeg bor i.

Midt på dagen får jeg som regel denne store parken helt for meg selv - Taiwanesere går ikke ut i sola om de så kan unngå det. De har et mål om å bli og holde seg hvite, og vi alle skjønner jo at det ikke er en mulighet når sola er så sterk som den er. Hvert fall i disse områder.

Jeg har selv, i en lang periode, vært bitt av ikke-bli-brun-basillen. Å bo i Taiwan gjør noe med en, man blir veldig lett påvirket av skjønnhetskomplekset de har her. Som de har i Asia generelt sett. Men nå gidder jeg ikke lenger å bry meg om det, hvis jeg vil få en fin brunfarge, smører jeg meg godt med solkrem og tar meg en fin tur i solen. Fuktigheten gjør så klart at jeg ikke er like tørr når jeg tar mine første skritt innenfor døren, men det får så være.

Kremer med hvitning stoffer er også helt uaktuelt. Jeg var på Watsons i dag, butikken med alle slike skjønnhets produkter, sminker osv. Jeg visste hva jeg hadde kommet for å kjøpe; en helt enkel dags krem. Jeg ble plutselig overmannet av ei dame som lurte på hva jeg så etter. En krem, sa jeg. Om jeg ikke ville komme og ta en titt på et enda bedre produkt. Jeg fulgte etter, litt små irritert over at dette ville ta lengre tid enn planlagt. Hun begynte å smøre en type lotion på hånda mi, og begynte å forklare hvor bra den var osv, og da jeg hørte ordet "hvit", sa jeg at jeg ikke ønsket å bli hvitere. Da fant hun frem noe annet. Prisen likte jeg ikke, så det sa jeg klart i fra om, jeg var ikke interessert.

Til slutt fant hun frem en liten krukke, som hadde så og si samme pris som den kremen jeg hadde sett på helt i begynnelsen. Jeg nevnte dette, at jeg syntes den var veldig liten. Så sa hun at hun skulle gi meg en prøve på en solkrem, gratis. Jeg takke for den, og sa jeg skulle prøve de ut. Så lurte hun på om jeg ikke hadde noe imot å legge igjen informasjonen min. Jeg tenkte litt over dette, i og med at jeg hater at ukjente ringer meg, spesielt selgere som dette. Men jeg sa ja, og skrev ned det gamle nummeret som ikke er i bruk lenger. Plutselig sa hun at vi kunne gå videre, og hun tok med den lille krukken med krem og gikk mot kassen. Jeg ble litt usikker med hva som holdt på å skje, og sa jeg ikke skulle kjøpe den. Ikke det? Men da kunne jeg ikke få den gratis prøven. Jeg sa jeg hadde ikke sagt jeg skulle kjøpe den, så jeg leverte tilbake prøven, beklaget meg, og gikk for å betale for den jeg hadde hatt lyst på hele tiden.

Noen ganger skulle jeg bare ønske de kunne la kundene få være i fred. Det verste er at de faktisk er veldig bra selgere. Skummelt bra.